
I årene som fulgte etter 11.september 2001 har det vært en stor økning i terrorfrykten.
Selve terrorfaren var nok høyere før angrepet på USA, men vi har blitt mer bevisst på dette begrepet og bruker det mer enn vi gjorde før. For hva er egentlig terror? Er det terror å skyte to skudd i murpussen på en Synagoge? Eller er dette å overreagere? Grensen mellom kriminalitet og terror har blitt mindre og vi reagerer på en annen måte enn hva vi ville gjort før 11.september. Men hva er det vi er redde for nå om dagen?
Søppelbøtter som kan bli brukt som gjemmested for bomber, fly som kan bli kapret, tog som kan eksplodere, mennesker fra fremmede kulturer. Men hvorfor er vi redde for slike ting? Er dette en reel fryt, noe vi trenger å bekymre oss for?
Det er bevist at det er mange som tjener store penger på at vi mennesker er redde. De reklamerer med fallskjermer, bomberom, nødprovianter, langtidsholbare lommelykter, agregat osv. Dette er ting man ikke har bruk for i dagliglivet, men som vi etter all frykten for terror likevel føler vi har behov for. Detter er en frykt som blir skapt gjennom media og handelsnæringen. Vi er redde for alt vi vet, og alt vi føler vi ikke vet.
Generellt sett tror vi at frykt er noe som varierer fra person til person, og er et fenomen som er menneskeskapt. Terrorfrykten er nok meget overdrevet, men vi forstår også at det er mange som er redde med god grunn. Dette er ett stort og vanskelig tema, som man kan se fra mange forskjellige synsvinkler. Noen er redde for muslimene, andre er redde for Bush. Men alle mennesker har nok noe de frykter, noen med større grunn enn andre. Vi må bare leve med fryktene og redslene våre og ta ting en dag av gangen.
Charlotte og Eli


















